«Drink local» er det mange bryggerier i statene som sier. Slik er det vel forsåvidt i Norge også: Lervig Aktiebryggeri ble startet som en protest mot nedleggelsen av det lokale bryggeriet Tou, og drar man til Drammen er det lite annet enn Aass som teller.

Det har med lokalpatriotisme å gjøre, og det faktum alle kjenner noen som er nabo til noen som jobber på bryggeriet. Og man vil jo gjerne hjelpe naboen.

Og selv om jeg ikke kjenner naboen når jeg er på reise, så drikker jeg lokalt. Rett og slett fordi da vet jeg at jeg får ferske varer, produsert rett i nærheten. Og det er jo trendy med kortreist mat, er det ikke?

Drikkeglede har en god oversikt over mange av bryggeriene i Norge, men det er en ting jeg stusser litt over: Hvorfor er det ingen bryggerier i Nordland? Det lengste fylket i Norge har ikke noe eget å være stolt av. Man har et mikrobryggeri i Andenes, og et «litt» større et i Tromsø. Men ingen har tatt over arven etter Nordlandsbryggeriet i Bodø f.eks. Og du finner ingen i Lofoten, eller Helgeland, alle steder det helt klart er et marked for det, spesielt i sommerhalvåret! (snakker vi Midnattsøl?)

Min egen hjemkommune, Brønnøy, havner helt i bunnen av NHO Reiseliv sin rangering av kommuner som passer for gründere. Da er det kanskje ikke så fristende å ta sjansen å etablere noe nytt. Selv om det nå er helt rette tiden å starte med noe slik.

Jeg prøver å gjøre mitt for å få frem nye, norske bryggerier. Jeg prøver mitt beste for å drikke lokalt når jeg er på reise. For Norge trenger mangfold, og Norge trenger flere bryggerier, Norge trenger bedre øl! Spre budskapet, spre gleden! Livet er for kort til å drikke dårlig øl!

Høyt Skum – Jørn Idar