Forsinkelser, kanseleringer, bagasjekø og klåfingrede sikkerhetsfolk som har en «tilfeldig» kontroll på akkurat deg hver gang. Flyplasser er ikke rette stedet for avslapping, godt øl og god husmannskost. Med mindre man er i München.Airbrau food

Man kommer ut av terminal 2, et hus fylt med stressede businessfolk, klagende eldre på tur for første gang og hylende unger som bare vil hjem til barnetv. Jeg blir mildt sagt paff når jeg kommer ut døren, og rett inn i det som godt kunne ha vært en scene fra hvilken som

helst nasjonalromantisk tysk film. Ompa musikk på høytaleren, nystekte strudler, ishockey spilles av ungene og håndlagde trefigurer selges av muntre menn i lederhosen og nisselue. Man føler seg så langt unna en flyplass som det går ann å være, til tross for at man står kun noen meter utenfor. Jeg tusler over den juleglade plassen og inn i Terminal 1, og målet for turen: AirBrau.

AirBrau er verdens eneste flyplassbryggeri, og det er vel egentlig helt naturlig at det ligger i et av de mest ølfokuserte stedene i verden. Det er et forholdvis aktivt bryggeri, og de selger daglig 2500 liter til tørste gjester fra hele verden. Man kommer inn i et hyggelig og varmt lokale, børster av seg snøen og blir geleidet til bordet av brystfagre øldamer som seg hør og bør.

Etter en rask kikk på menyen ser man at man er i Tyskland, et land som ikke er kjent for veldig stor finesse i sin matlaging: Schnitzel, knoker, bratwurst, spaetzle og kraut i forskjellige varianter. I tillegg er det en bryggerimeny, med øl laget på stedet. De har tre øl som tilbys hele året, alle autentiske tyske som seg hør og bør. Munich Helles, Weissbier og pils er alltid å finne på kranene, ufiltrerte og levende. I tillegg til dette er det alltid et av de 5 sesongbryggene på, i dette tilfelle «Krampus», en mørk lager brygget til den kalde tiden. Bryggeriet etterstreber en bærekraftig produksjon, og får sin humle fra lokale produsenter i Hallertau og malt fra de nærliggende gårdene. Alt brygget etter den bayerske renhetsloven.

AirbrauMin fasinasjon for tysk øl går hovedsakelig på hvor forskjellig det er i forhold til maten de lager: det er lett, sofistikert, balansert og elegant. Maten de lager er tung, enkel, fet og uraffinert. Fellesnevneren er at begge er særdeles velsmakende.
Til å starte med velger jeg ut en fersk munich helles, deres «FligerQuelll». Et uklart, gyllent øl med et fast fint skum. Få ting ser mer forlokkende ut etter noen timer i flysetet ved en snorkende herremann i de beste 60-årene, som dette glasset med øl. En maltrik duft stiger opp av glasset, med et preg av høy, gresskarfrø og et flott preg av noble humler. Dette følges opp i munnfølelsen som er myk og kremete, med en velbalanserende bitterhet fra humlen. De skriver selv «…strong taste of hops…». Tyskere er søte de.

Urige Brauburschenbrotzeit, eller «Bryggerens snacks», virker særdeles innbydende og blir mitt valg til ølet. Dette er en tallerken med røkt kjøtt, lokalprodusert kjøttpudding, tørket pølse og ølost, bare for å nevne noe. En maskulin rett, med gode smaker, vellaget og enkelt. Hva annet kan man be om? Jo, kanskje en øl til?

Krampus var mitt valg som følge med maten, som fortjente litt mer fylde og konsentrasjon. Også dette et meget velbrygget øl, med klare toner av karamell, melkesjokolade og et lett snev nybrent treverk. Her var det de lokale korndyrkerne som var i fokus, og tilbød en meget god maltfylde i en lett søt avsluttning. Et øl man kan bli glad i hjertet av.

Besøket på AirBrau nærmet seg slutten, eller rettere sagt vårt forsinkede fly nærmet seg take-off. Noen korte timer hos AirBrau gjorde godt, og er et aldri så lite stykke bayern midt i hjertet av flyplassen. Om man har muligheten til å ta seg den tiden det tar med å gå ut av terminalen mellom to flighter, så tilbyr AirBrau et deilig avbrekk i en travel flyplasshverdag. Dette fikk jeg også bevist da flere av bordene var befolket med piloter, flyplassansatte og flyvertiner. La oss håpe de var ferdige på jobb.

Høyt Skum – Jørn Idar

Denne artikkelen ble først publisert på Ølportalen.no