Da jeg besøkte Great British Beer Festival i fjor, fikk jeg smake White Shield fra Worthington Brewery. Dette er en av de siste IPAene som kan kalles historisk, med en oppskrift som går tilbake til de opprinnelsen til ølstilen IPA, som ble sendt til de engelske tropene i India. Oppskriften stammer faktisk helt tilbake til 1829, og er ifølge bryggeren nesten uendret fram til i dag. Det var en fantastisk opplevelse, da jeg oppdaget at det var noe helt annet enn det jeg hadde sett for meg og smakt fram til da. Og det er ikke så rart, da IPA i mine øyne er ølets svar på Champagne. Enhver vinkjenner vet hvor forskjellig kvaliteten og smaken er på Champagne, og at det er mye navnet som driver salget og prisene opp. Ikke nødvendigvis smaken. Slik har det også blitt for IPA.

Et eksempel var sist jeg besøkte et av mine favoritt steder her i Oslo, der kunnskap om ølet teller like mye som produktet bartenderen serverer. Ved baren hørte jeg et ungt par spørre etter en IPA. Bartenderen svarte at de hadde 6 forskjellige på fat, og lurte på hva de var på utkikk etter. Svaret lød «- Vi vet ikke, vi har bare hørt at det skal være best.»
Med andre ord er det ikke smaken de er på utkikk etter, men trygheten på at dette er noe de har fått anbefalt og som virker enkelt å forholde seg til. Det er ordet «IPA» de kjøper, og ikke nødvendigvis de smaker og aromaer man finner i stilen.
Bestselgerne til blant annet Kinn Bryggeri, Nøgne Ø og Ægir er nettopp deres IPA. Bryggeriene vet at IPA selger.

…bryggerier rundt om i hele verden prøver å finne nye veier å assosiere en av sine favoritt ingredienser, humle, med den populære ølstilen IPA.

Dette har ført til at bryggerier rundt om i hele verden prøver å finne nye veier å assosiere en av sine favoritt ingredienser, humle, med den populære ølstilen IPA.
Dette har gjort at vi nå har fått flere «spin-of» av IPA, her er noen eksempler.
Black India Pale Ale – En sort versjon av IPA, som er en slags hybrid av stout og IPA. Det er meget motstridende med en mørk lys india ale, og mange vil nok kommentere at de ofte kan forveksles med f.eks American Stout.
Belgian India Pale Ale – Belgisk gjærstamme kombineres med en god dose humle, og man får ofte en fruktig, lett søtlig øl med mye floralitet og bitterhet i finish.
India Session Ale – «Sessionøl» er det hotteste i USA akkurat nå, og er lettdrikkelige, lavalkohol (4-5%) øl ofte med mye humle. Det kan diskuteres at dette er et annet navn på amerikansk blond ale, men det er ihvertfall sikkert at det ikke har noe med India å gjøre.
White/Wheat India Pale Ale – Nok en hybrid der man kombinerer to ølstiler, nemlig hveteøl/wit med IPA. Med andre ord en bitter, aromatisk øl med hvete.

Hva synes du, har begrepet IPA blitt tullette? Eller kan du ikke få nok av humlen, uansett hvilken form det kommer i?

Jeg er glad i kreativitet, men jeg liker at man kaller en spade for en spade. I dette tilfelle, IPA for en IPA.
image