For andre året var det duket for Bryggerifestivalen i Trondheim, det som fortsatt er den eneste ølfestivalen i byen. Mange mente at tiden var overmoden for en ordentlig ølfestival i Trondheim, og årets versjon fikk et godt løft gjennom mer sentral beliggenhet, flere bryggerier og ryddigere organisering.
Den største forandringen fra fjorårets Bryggerifestival er at den nå var lokalisert rett i smørøyet av Trøndersk Matfestival, i motsettning til fjoråret da det var plassert i utkanten. Dette førte selvfølgelig for at festivalen fikk mer oppmerksomhet, og flere fikk den med seg uten at de nødvendigvis måtte oppsøke den. Dette resulterte blant annet i at dette var den mest kjønnsnøytrale ølfestivalen jeg har vært på, og jeg vil faktisk driste meg til å si at det var flere kvinner på festivalen en menn. Øl er ikke bare en “mannfolkdrikke”, men for alle!
Festivalen hadde også fått en forandring med hensyn til selve organiseringen, og ikke minst utvalget. Her var det å finne det meste av det som kryper å går av bryggerier i Trøndelag, og mange bryggerier fra hele landet dukket også opp. Fokuset følger trendene, og med unntak av Ringnes var det kun mikrobryggerier tilstedet. Namdalsbryggeriet hadde premiere for første gang utenfor Namdalen med flere premierer på kranene, og det var ikke noen tvil at de lokale bryggeriene virkelig ønsket å stille med sitt beste. Noen av bryggeriene var sågar tilstede selv med både personell og bryggere, mens andre stander var bemannet av frivillige. Kvaliteten på disse frivillige var til tider det beste jeg har opplevd på ølfestival, ikke så rart når arrangøren har fått med seg flere av byens bareiere, bartendere og ølentusiaster.
En av festivalens premiereøl var det nye ølet i Polaris serien til Ringnes, nemlig en baltisk porter. Dette er et brygg som ble laget etter en hjemmebryggerkonkurranse, der trønderne Anders Christensen og Steinar Hamre gikk av med seieren. Resultatet ble brygget 1500 ganger større enn det originale hjemmebrygget, og resultatet vil bli å finne på Vinmonopolet i september. Jeg var heldig nok til å bedømme ølet, og jeg deler Anders sitt synspunkt i at resultatet er overraskende likt. Austmann hadde med seg en vellagret imperial stout (Ekofisk) brygget et år siden, mens importøren Cask hadde med seg 7 Fjell Englafjell Pale Ale. Med andre ord mange gode øl å nyte. God mat var det også, signert To Rom og Kjøkken. Jeg savnet dog mer mat aktører og flere valg muligheter, til tross for at To Rom tross alt er de dyktigste på øl og mat i Trondheim. Det føltes litt merkelig ut å ikke kunne ta med seg eller smake på noen av de fantastiske gårdsproduktene som var representert på Matfestivalen, og dermed burde det være flere aktører som leverer produkter til en slik festival i mine øyne.
Alt i alt kan man ikke kalle Bryggerifestivalen noe annet enn en suksess, med mye folk, god stemmning, godt øl og godt vær. For å sitere ølbloggeren Knut Albert, så er dette i topp tre av norske ølfestivaler. Det er bare å glede seg til neste år!
Høyt Skum – Jørn Idar
——————————————————————————————————-
In plain English
For the second year it was ready for Bryggerifestivalen in Trondheim, which is still the only beer festival in the city. A lot meant that the time was overdue for a really craft beer festivaln in the city, and this years version was a a step up in terms of quality with a better location, more breweries and better organization.
The biggest difference from last years festival, was the fact that the location was dead in the center of Trøndersk Matfestival, unlike last year where it was slightly outside. This meant that it got more attention, and more people. And for the very first time I have to say that I think the festival had equal amount of men and women’s, confirming that beer and beer festivals is not just a “guys thing”.
The festival where also better organized, and with even more beers and breweries. All the brewers in Trøndelag was there, and many of the national breweries. The focus of the festival follows the trend, and except from Ringnes it was all craft beer. Namdalsbryggeriet premiered for the very first time outside of the local area, and there was no doubt that the breweries wanted to outshine each other. Some brewers where serving the beers themselves, and some where poured by knowledgable volunteers.
On of the new beers in the festival was a new beer in the Polaris series of Ringnes, a baltic porter. This was the winner of a home-brew competition, where the local Anders Christensen and Steinar Hamre made a fantastic beer. The recipe was duplicated with 1500, and will be in Vinmonopolet in september. I was lucky enough to judge the competition, and I agree with Anders when he says that the beers are very close. Austmann brought with them an aged imperial stout (Ekofisk) which was brewed a year ago, while the importer Cask brought with them the new Englafjell Pale Ale from 7 Fjell. The food was good to, made by To Rom og Kjøkken. I did miss more options and more supplier, despite the fact that they are the best in class in Trondheim. It felt weird not to be able to enjoy some of the great farmhouse products from Matfestivalen, and with all those good locally produced food products this would be a natural improvement for next year.
All in all Bryggerifestivalen was a success, with a lot of people, good beer, good weather and a feel-good mood. To quote the beerblogger Knut Albert, this is a true top three festival in Norway. I already look forward to next year!