I basis er det Italia som dominerer, noe som nok reflekteres mye av at Italia også er det største vinlandet på polet.  Bryggeriet Baladin er kjent for flere her i Norge, og de kommer med intet mindre enn 3 nye øl i hyllene. Mest spennende er nok Nazionale som er laget 100% på egenproduserte råvarer.

Men som nevnte er det uten tvil på bestillingsutvalget man finner godsakene også denne måneden. Det første japanske mikrobryggeriet har også kommet til Norge, med 3 sorter fra Kiuchi Brewery: White Ale, Red Rice og Ginger Ale. Mikkeller får 6 nye øl som lanseres av sin nye grossist Cask Norway, og IPAen Green Gold gjør et norskt comback. 2 nye trappistbryggerier kommer også, med Mont des Cats fra Frankrike (mangler full sertifisering) og Stift Engelszell fra Østerrike.

Kanskje aller mest spennende er det norske som nå gjør sitt inntog. Nøgne Ø kommer med både Dark Horizon 4 og Tinved, mens bryggeripuben Sundbytunet lanserer sitt første øl på Vinmonopolet. Haandbryggeriet kommer flest nyheter av de norske, med hele 8 nye øl. Flere av disse er i «fruktøl-serien» som vi har skrevet om tidligere, og mange vil med glede observere at også Blåbic vil være tilgjengelig. Husk at de fleste øl er i begrenset opplag, så det gjelder å være tidlig ute.

Si din mening om lanseringen i kommentarfeltet, og hvilke øl gleder du deg mest til?

Foto: Vinmonopolet v/ dan@ron

Foto: Vinmonopolet v/dat@ron

I basis- og partiutvalget kommer nå en spennende nyhet, i form av det kanadiske Le Trou du Diable, fra Quebec. Litt interessant at Vinmonopolet har valgt ut deres juleøl La Grivoise de Nöel som en av deres nyheter, som denne gangen fokuserer på ølstilen «belgisk brun». Flere belgiske bryggerier kommer også på markedet, der kultbryggeriet Abbaye des Rocs er en spennende nyhet som importøren hadde premiere på forrige uke. Boulevard Brewing sin Bully! Porter kommer også, og er en etterlengtet amerikansk nyhet i hyllene.

Bestillingsutvalget er nok der det mest spennende skjer, med nyheter fra inn- og utland. Mest gledelig er å se mange nyheter fra Norge på listen, som ser slik ut:

• Nøgne Ø Aurora Australis – Dette er et samarbeidsbrygg laget med Bridge Road i Australia, og har blitt sent med båt fra Australia på rødvinsfat. 
• Nøgne Ø 100 % Peated Almost Undrinkable – Dette ølet er brygget på 100% røkt whiskeymalt fra Skottland, og er ment som en smakstilsettning til andre øl.
• Nøgne Ø Sour Brown – Dette er en brown ale som er lagret på fat i 9 måneder, noe som har gjort at ølet har fått en behagelig surhet i ølet.
• Nøgne Ø Unperial Stout Barrel Aged – Nøgne Ø`s høyest ratede øl, lagret på fat for å gi det enda mer kompleksitet.
• Lervig Winter Ale – Deres winterwarmer er endelig å få tak i før snøen tiner helt.
• Haandbryggeriet Blåbic – Laget i tradisjonell, belgisk lambicstil og lagret i over 1 år på fat sammen med blåbær.

Husk at de fleste av disse ølene har veldig begrenset tilgjengelighet, pass derfor på å vær tidlig ute å bestille. Man kan begynne bestillingene på Vinmonopolet.no fredag 01.03 klokken 08.00

Sambrooks Brewery fra London kommer også, og etter snikpremieren under Vulkan Ølfestival kan man trygt slå fast at vi nok et knallsolid Engelsk bryggeri til Norge. Det italienske bryggeriet Birra del Borgo er nok ikke ukjent for alle, og nå lanseres blant annet My Antonio som er et samarbeidsbrygg med amerikanske Dogfish Head. Litt mer ukjente blad på øltreet er de to italienske bryggeriene Soc. Agr Colleverde og Birra Forst. Fullers 1845 er en klassiker som burde ha vært i landet for lenge siden, og er endelig å kunne få tak i også her til lands.

Hvilket øl ser du mest fram til å smake? Gi oss dine tanker i kommentarfeltet.

Første gang jeg besøkte The Kernel var en av de siste dagene i deres gamle bryggeri i Druid Street 98, bare noen steinkast fra London Bridge. Vi ble møtt av den smilende og litt tilbakeholdende Evin O’Riordain, som i 2009 startet bryggeriet etter noen år som hjemmebrygger.De holder til under en jernbane, i det man kan kalle et bråkete nabolag med togene som suser forbi. Til tross for det finner man mange spennende bedrifter i disse «buene», og hver lørdag kan man smake oster, kjøtt og ikke minst øl da The Kernel har åpent bryggeri.

I mangel på et bedre ord, vil jeg si at The Kernel er det nærmeste man kan komme et brygger kollektiv. De lager yderst sjelden samme ølet to ganger, og ølene blir ofte kreert etter hvilke

humler de har på lager den gitte dagen. For det er det The Kernel er kjent for; humle! De alene har kreert mer pale ale og IPA en nesten hele England tilsammen, og brukt tilnærmet alle humler som man kan få tak i. Derfor er det veldig vanskelig for undertegnede å si hva mitt favoritt øl fra dem, for hver gang man er innom serverer de noe blodfersk humleøl som slettes ikke er lik den man fikk servert sist gang. Både herlig forfriskende, og litt frustrerende om man fikk sin favoritt sist man var innom.

De har dog noen få øl de lager likt fra gang til gang, og de er ikke humlete. De er sorte som natten! De lager nemlig en Imperial Brown Stout og en Export Stout, som er laget på gamle oppskrifter fra London fra 1800-tallet. Disse har vunnet priser i flere konkurranser, og er regnet som de beste ølene de produserer. Evin forteller at det til stadighet får folk som kommenterer at de liker øl som er mer klassiske og tradisjonelle, og at det er en særlig tilfredsstillelse å fortelle historien om oppskriftene. Med et smil om munnen, selvfølgelig.

Fra å håndflaske alle sine øl har de nå flyttet fra Druid Street 98 noen hundre meter nedover jernbanen, og har økt sin kapasitet 4x. The Kernel er å finne på de beste ølstedene i byen, og på noen av de mer eksklusive restaurantene i London. Etterspørselen er enorm, og om de hadde kunnet produsere 10x mer enn i dag ville de fortsatt hatt problemer med å tilfredsstille all etterspørselen. Det beste tipset for å få smake øl fra et av Europas beste bryggerier, er å dra innom bryggeriet i London. Ta en telefon for å høre om du kan komme på besøk, og de har åpent bryggeri hver lørdag som nevnt. Uten tvil et sted for å få fylt hodene med surrende humle og deilige smaker.

Baltimore Ravens
Til tross for at Baltimore Ravens bare har eksistert siden 1996, har de allerede vunnet Super Bowl og deltatt i 9 playoffs. Bare 6 år før de ble stiftet åpnet Flying Dog Brewery sin bryggeripub, som det første bryggeriet i Aspen på over 100 år. Allerede året etter vant deres pale ale «Doggie Style» prisen som “The Best Pale Ale in America”, under Great American Beer Festival. Fra dette gikk ryktene fort, og etter en pit-stop i Denver åpnet de i 2006 et produksjonsbryggeri med en kapasitet på 115,000HL i året. De har meget god distribusjon, og er pr i dag representert i 43. av 50. stater. I tillegg har de også mye eksport, men har opplevd noe kritikk de senere årene for å ha prioritert eksportmarkedet foran sitt lokalmarked.

In-Heat Wheat Hefeweizen er ølet du bør skaffe deg til finalen, om du er ekte «Raven». Dette er brygget etter gamle tyske tradisjoner, med røtter i det nordlige tyskland. I tradisjonell stil skal man ha minimum 50% hvete i ølet, og uten noen andre tilsettinger enn malt, vann, humle og gjær. Dette har også Flying Dog gjort, og bruker maltet hvete, munich malt og tysk humle i form av Perle. Det som virkelig er med på å gjøre denne ølstilen unik er gjærstammen som brukes i, som gir øl med høy fruktighet, fenoler og krydder på både duft og smak. Man finner dufter av nellik og banan, samt en lett touch av sitrus. Den føles frisk i munnen, og med sine 4,7% er det akkurat det man trenger for å slukke tørsten til et arrangement der det koster $4 millioner for 30 sekunder reklame. Med andre ord litt mer enn det vanlige.

San Francisco 49ers
I «the Golden City» holder 49ers til, laget som har nest flest Super Bowl titler. For første gang treffes to trenerbrødre i Super Bowl, da 49ers trener Jim Harbaugh møter sin bror Jim. Det er ikke bare dette møtet som er historisk, men også Anchor Brewing Company som er et av USA`s eldste bryggerier. Historien til Anchor starter tilbake til «Gold Rush» tiden på 1940-tallet, som også er tidsperioden som har gitt navnet til 49ers. Anchor ble startet av Gottlieb Brekle, og har blitt bygd opp fra grunnen av 2 ganger etter å ha brent ned. I 1965 kjøpte hvitevarearvingen Frederick Louis Maytag III bryggeriet, og reddet det fra konkurs. Et unikt bryggeri fikk igjen livets rett.

Anchor Steam Beer er en ekte amerikansk ølstil, og er intet mindre enn et unikt øl. Gottliebs ønske var å lage øl slik i hans hjemland Tyskland. Dette viste seg å være veldig vanskelig grunnet den høye temperaturen i området, som gjorde undergjæring av øl meget vanskelig. Dette ble dog løst ved å gjære med høyere temperaturer enn vanlig, og man fikk et øl som hadde renheten og drikkbarheten til en lager med fruktigheten til en ale. Steam Beer var født! Dette er et øl som ikke slår deg i fjeset som quarterback, men koser seg inn i armkroken din. Ølet er elegant, balansert og behagelig, og er så måte et øl som er i sterk kontrast til det ekstraordinære og pompøse Super Bowl.

Ølsnacks til Super Bowl
Det er mye godt man kan konsumere til Super Bowl, og det er faktisk den dagen amerikanerne konsumerer nest mest mat. Pizza er uten tvil det den store vinneren, men om man vil prøve noe litt sunnere kan kanskje kyllingburger med IPA være et alternativ? Ellers er chips og potetgull i forskjellige former en sikker vinner, og kanskje en ostedip i god amerikansk stil være noe å prøve til? Uansett hva du velger å sette på ditt bord til Super Bowl, husk å lage sosial mat servert med god øl. Husk spesielt det siste.

Og om du tror det ikke er noen vits i å se Super Bowl, bør du tenke på sitatet fra den pensjonerte fotballstjernen Frank Gifford:

Pro football is like nuclear warfare.  There are no winners, only survivors.

Kampen ser du på Viasat 4, søndag 3. februar fra klokken 22.30

Lenge før jeg hadde lov til å konsumere alkohol, var jeg utrolig opptatt av smak. Mitt voksenliv fikk sin virkelige start da jeg begynte min kokkekarrière som 16-åring, og jeg har siden da hatt en eller annen form for smak som mitt daglige yrke. Veien fra kjøkkenet gikk etterhvert til drikkenes verden, og via vin og brennevin ble min bane tilslutt øl. Som importør, hjemmebrygger og øl entusiast, har øl blitt en naturlig del av livet mitt noe jeg er veldig takknemlig for. For å skjerpe mine smaker og lære noe nytt om drikke som tar opp en så stor del av livet mitt, satte jeg meg på flyet til København for å lære mer om ølets smaker på Den Skandinaviske Bryggerihøyskolen.

Et inter-skandinavisk samarbeid
Den Skandinaviske Bryggerihøyskolen er drevet av bryggeriforeningene i de 4 skandinaviske landene Norge, Danmark, Sverige og Finland. De holder diverse kurs om forskjellige temaer, og de har en av de beste mesterbrygger utdanningene tilgjengelig i dag. Flere bryggere på norske bryggerier har sin utdannelse fra skolen, enten som Diplom brygger eller Mester Diplom brygger. Lærerne kommer fra blant annet Carlsberg Group og Royal Unibrew, med andre ord lærere som er med på å brygge noen av verdens mest kjente øl.

Smakskurset
Våre lærere var 2 av de 3 heltidsansatte, nemlig «rektor» Axel og «lærekoordinator» Kim. Etter en kort presentasjon av seg selv, og bryggerihøyskolen var det klart for kursets hovedelement: smaks-komponenter i øl. Nærmere bestemt det smaksbildet man kan få ved enkelte ølfeil. Ved hjelp av aroma ampul fikk vi teste 22 av de vanligste ølfeilen man finner, alt fra fermenteringsfeil til lysskader. Carlsberg var alltid ølet som ble tilsatt disse aromaene, og alle ølene ble testet først kjent for så å bli testet blindt. Her fikk vi smake vanlige ølfeil som lysskader til mer spesielle ting som butyric syre. Det ble utført 3 læresmakinger der man visste hva man fikk, før det ble fulgt opp med 3 blindsmakinger der man ikke visste hvilke feil man hadde i glassene. Resultatet fra disse 3 blindsmakingene førte så til et bestått kurs eller bare deltatt kurs.

Konklusjonen
Beer Flavour Course er en gjennomgang av noen av de vanligste ølfeilene man finner i dagens markeder. Det er godt forklart, og man trenger ingen forkunnskaper for å delta. Når det er sagt, så er det ikke et veldig billig kurs med sin pris på 3000,- . Jeg mener uansett at det er verdt det for personer som jobber med øl til daglig, som ølkelnere, importører, bryggere og bryggeriansatte. Også hjemmebryggere med interesse over gjennomsnittet vil ha nytte av dette kurset, da jeg klart kjenner igjen acetaldehyde fra noen av mine egne brygg. Alt i alt et meget seriøst kurs med gode lærere og et lettforståelig materiale, og siden det avholdes i København godt kan kombineres med andre øl-relaterte aktiviteter.

Høyt Skum – Jørn Idar

Denne artikkelen ble først publisert på www.olportalen.no

Mitt ølvalg i retten ble Ægir sin Sumble porter, som er en porter med toner av lys sjokolade, mørke frukter og en pent intigrert maltbitterhet. Dette er en gryte som skal koke over lengre tid, og det er viktig å huske at en lengre koking vil øke bitterheten man har i ølet. Det vil derfor være viktig å ha godt med annen væske enn øl i retten, og den bør ikke inneholde mer enn 50% øl for å hindre en overbitter ettersmak.

Mitt ølvalg til retten ble en hjemmebrygget brown ale, men å også servere Ægir Sumble vil også passe godt til. Dette er en mørk gryte med mye smak, og et mørkere øl som en brown ale eller porter vil gå godt til. Om man ønsker noe som forfrisker mer, vil en fersk pale ale være godt til. Av og til er ikke det viktigste å bare ha de komplementerende smakene i ølet, men en friskhet som liver opp ganen til denne fettholdige retten.

Boeuf Barley 

6 porsjoner

Ingredienser:

• 1 kg renskåret oksekjøtt, bog eller rygg
• 1 gulrot
• 1 kepa løk (gul løk)
• 2 ss hvetemel
• 1 krydderkvast (en kvist av rosmarin, timian og persille er gode ting å bruke)
• 2 hvitløksfedd
• 4 dl porter
• 4 dl kalvekraft (kjøttbuljong kan brukes som alternativ)

• 150 g bacon i terninger
• 150 g champignon
• 150 g fersk sølvløk eller lignende småløk

• Olje
• Salt og pepper
• Sukker
• 1 god ss smør

• Amadinepoteter

Fremgangsmåte:

Begynn med å kutte kjøttet i terninger på 3×3 cm. Dette stekes så i en ildfast gryte med litt olje.
Skrell og kutt gulroten og løken i like store terninger, og stek dem i noen minutter sammen med kjøttet.

Pisk hvetemelet i ølet og hell dette over kjøttet sammen med kraften. Knus hvitløksfeddene, krydderbuketten og en liten klype sukker som vil være med og gi en deilig karamelisert dybde til gryten.

Hele gryten settes så midt i en stekovnen på 180 grader og la det stå i 1½ time.
Om man ikke har en ildfast gryte er en terracotta form et ypperlig alternativ å steke i, bare husk å fukte den 1 døgn i forveien. Andre ildfaste former fungerer også.

Mens gryten står i ovnen, kuttes baconet i tynne biter, som deretter sprøstekes på panne. Legg så baconet på kjøkkenpapir, slik at overflødig fett trekkes ut.

Kutt champignonen i fire, og skrell sølvløken som beholdes hele. Varm olje i en panne, og fres champignonen og løken til de for en delikat, gyllen farge.

Sjekk kjøttet i gryten etter 1 time, og når det er mørt er det ferdig. Ta så kjøttet ut av kraften i gryten, og legg det sammen med baconet, chamignonen og sølvløken. Hold det varmt.

Ta så kraften fra gryten, kok den opp og sil den gjennom en fin sikt. Monter sausen ved å piske inn litt smør i kraften, slik at den tykner. Smak til med salt og pepper.

Sausen serveres ved siden av eller ved å napere sausen over kjøttet. Server med kokte poteter og evt en frisk salat om det er ønskelig.

Høyt Skum – Jørn Idar

Denne artikkelen ble først publisert på Ølportalen.no

Forsinkelser, kanseleringer, bagasjekø og klåfingrede sikkerhetsfolk som har en «tilfeldig» kontroll på akkurat deg hver gang. Flyplasser er ikke rette stedet for avslapping, godt øl og god husmannskost. Med mindre man er i München.

Man kommer ut av terminal 2, et hus fylt med stressede businessfolk, klagende eldre på tur for første gang og hylende unger som bare vil hjem til barnetv. Jeg blir mildt sagt paff når jeg kommer ut døren, og rett inn i det som godt kunne ha vært en scene fra hvilken som

helst nasjonalromantisk tysk film. Ompa musikk på høytaleren, nystekte strudler, ishockey spilles av ungene og håndlagde trefigurer selges av muntre menn i lederhosen og nisselue. Man føler seg så langt unna en flyplass som det går ann å være, til tross for at man står kun noen meter utenfor. Jeg tusler over den juleglade plassen og inn i Terminal 1, og målet for turen: AirBrau.

AirBrau er verdens eneste flyplassbryggeri, og det er vel egentlig helt naturlig at det ligger i et av de mest ølfokuserte stedene i verden. Det er et forholdvis aktivt bryggeri, og de selger daglig 2500 liter til tørste gjester fra hele verden. Man kommer inn i et hyggelig og varmt lokale, børster av seg snøen og blir geleidet til bordet av brystfagre øldamer som seg hør og bør.

Etter en rask kikk på menyen ser man at man er i Tyskland, et land som ikke er kjent for veldig stor finesse i sin matlaging: Schnitzel, knoker, bratwurst, spaetzle og kraut i forskjellige varianter. I tillegg er det en bryggerimeny, med øl laget på stedet. De har tre øl som tilbys hele året, alle autentiske tyske som seg hør og bør. Munich Helles, Weissbier og pils er alltid å finne på kranene, ufiltrerte og levende. I tillegg til dette er det alltid et av de 5 sesongbryggene på, i dette tilfelle «Krampus», en mørk lager brygget til den kalde tiden. Bryggeriet etterstreber en bærekraftig produksjon, og får sin humle fra lokale produsenter i Hallertau og malt fra de nærliggende gårdene. Alt brygget etter den bayerske renhetsloven.

Min fasinasjon for tysk øl går hovedsakelig på hvor forskjellig det er i forhold til maten de lager: det er lett, sofistikert, balansert og elegant. Maten de lager er tung, enkel, fet og uraffinert. Fellesnevneren er at begge er særdeles velsmakende.
Til å starte med velger jeg ut en fersk munich helles, deres «FligerQuelll». Et uklart, gyllent øl med et fast fint skum. Få ting ser mer forlokkende ut etter noen timer i flysetet ved en snorkende herremann i de beste 60-årene, som dette glasset med øl. En maltrik duft stiger opp av glasset, med et preg av høy, gresskarfrø og et flott preg av noble humler. Dette følges opp i munnfølelsen som er myk og kremete, med en velbalanserende bitterhet fra humlen. De skriver selv «…strong taste of hops…». Tyskere er søte de.

Urige Brauburschenbrotzeit, eller «Bryggerens snacks», virker særdeles innbydende og blir mitt valg til ølet. Dette er en tallerken med røkt kjøtt, lokalprodusert kjøttpudding, tørket pølse og ølost, bare for å nevne noe. En maskulin rett, med gode smaker, vellaget og enkelt. Hva annet kan man be om? Jo, kanskje en øl til?

Krampus var mitt valg som følge med maten, som fortjente litt mer fylde og konsentrasjon. Også dette et meget velbrygget øl, med klare toner av karamell, melkesjokolade og et lett snev nybrent treverk. Her var det de lokale korndyrkerne som var i fokus, og tilbød en meget god maltfylde i en lett søt avsluttning. Et øl man kan bli glad i hjertet av.

Besøket på AirBrau nærmet seg slutten, eller rettere sagt vårt forsinkede fly nærmet seg take-off. Noen korte timer hos AirBrau gjorde godt, og er et aldri så lite stykke bayern midt i hjertet av flyplassen. Om man har muligheten til å ta seg den tiden det tar med å gå ut av terminalen mellom to flighter, så tilbyr AirBrau et deilig avbrekk i en travel flyplasshverdag. Dette fikk jeg også bevist da flere av bordene var befolket med piloter, flyplassansatte og flyvertiner. La oss håpe de var ferdige på jobb.

Høyt Skum – Jørn Idar

Denne artikkelen ble først publisert på Ølportalen.no

Det nye året har begynt, og vi har lagt en hektisk jul bak oss med mye god juleøl. Fredag 11. januar er det igjennyhetlansering på Vinmonopolet, med flere øl på listen. Igjen er det bestillingsutvalget som virkelig er verdt å merke seg, og et tegn på at flere importører og produsenter ser verdien i å ha produktene sine liggende i listene. 

Vinmonopolet har denne måneden satset på den klassiske ølstilen trippel, et lyst øl ofte med høy alkohol, ofte med et klart gjæringspreg fra en belgisk gjærstamme. Uttrykket tripel ble første gang brukt av det belgiske trappistbryggeriet Westmalle, men et øl med disse karakteristikkene stammer ifølge ølhistorikeren Michael Jackson tilbake til 1930 tallet. Da brygget Hendrik Verlinden en sterk, belgisk ale på bryggeriet Drie Linden Brewery i Belgia, og han kreerte like etterpå et lignende øl på bryggeriet Slaghmuylder Brewery med navnet Witkap Pater. Dette ølet heter i dag Witkap Tripel, et øl som man kan finne på enkelte ølsteder rundt om i Norge.
Vinmonopolet lanserer 4 øl fra Belgia og 1 fra Italia i denne ølstilen.

På bestillingsutvalget er det som nevnt mange spennende nyheter fra inn- og utlandet. Nøgne Ø lanserer flere av sine one-of brygg, og både Imperial Dunkel Wit og Red Horizon 3 vil tilgjengelige for bestilling. Også BrewDog vil ha flere spesialbrygg på bestillingsutvalget, hele 10 i tallet.

Etter det Ølportalen erfarer vil noen av nyhetene både i basis- og bestillingsutvalget ikke være tilgjengelige 11. januar. Dette gjelder følgende produkter:

• Baladin Mielika – Feilproduksjon på levert batch, forventet ny levering i februar/mars
• Einstok produktene er angivelig heller ikke klare for bestilling, da produsent ikke har fått sent varene fra Island.

Hvilke øl gleder du deg til å prøve?

Yggdrasil (4,7 %) er en pilsner fra Mack Bryggeri, gjæret med eikeflis fra gamle gjæringskar: 

Her har vi brygget en pilsner med litt caramelmalt for å få mer body. Også her har vi vært beskjedne med humlen. Det som derimot er spesielt her er at vi fant et gammelt åpent gjæringskar av eik som Mack brukte tidlig i forrige århundre. Dette kappet vi opp i fliser og hang inne i fermentoren under gjæringsprosessen. Ølet fikk 6 måneder på lagring og tok tilslutt til seg en fantastisk tørrhet fra eiken, samt noe vaniljepreg. Et øl vi aldri kommer til å lage igjen.

Dette er i utgangspunktet et hveteøl med rikelig med hvetemalt (60%) og moderate mengder humle. Forskjellen er at vi tilsatte både hvetegjær og pilsnergjær. Da jeg (Esben Rørnes) foreslo dette til bryggerimesteren (Rune Andreassen) fikk vi kort og godt til svar: «Høres ut som en utrolig dårlig idé, kjør på». Vi pitchet temperaturen på ølet opp og ned mellom 10 grader og 20 grader for å la de to ulike gjærstammene gjøre jobben sin på sine respektive temperaturer. Ølet fikk en kompleks gjæring som gjorde at vi endte med et øl med fruktigheten til hveteølet, og friskheten til pilsneren. Nokså lite restsødme og moderat minus bitterhet.