Det er ikke mange årene siden håndverksøl var en nisjebransje, med kun en liten kjerne entusiaster i alle ledd.  Tingene har virkelig forandret seg.

Evolusjonens spede start?

Jeg husker enda min jobb i Vinmonopolet, og det som var det først ølslippet i deres historie. Utvalget nesten dobblet seg over natten, og introduserte meg til nye smaker, dufter og ølstiler. Det er bare 5 år siden, i et marked som generelt ikke var moden for så mye god øl. Jeg husker enda en av landets fremste vinanmeldere skrive:

Denne månedens nyhetsslipp er det svakeste noen sinne fra Vinmonopolet.

Ignorance is bliss sier nå jeg.

Om dette ølfokuset fra Vinmonopolet var en start på den evolusjonen vi har i dag, er vanskelig å si. Men det var i denne perioden det begynte å bli klart at håndverksøl var det nye store innen drikkevaresegmentet.

En eksplosiv utvikling

Ting har siden gått veldig fort. Etablerte små bryggerier som Haandbryggeriet og Nøgne Ø ble å finne flere og flere steder, Bryggeriforeningen startet å inkludere håndverksbryggerier, flere importfirmaer kom på markedet.  Det ble mer og mer godt håndverksøl å få tak i, og flere og flere fikk opp øynene for godt øl. VG hadde til og med en egen ølanmelder i sine spalter for noen måneder tilbake.

Et godt eksempel på hvor fort det egentlig har gått, er å se på utestedens holdning til håndverksøl. Da Håndverkerstuene åpnet etter oppussingen i 2009, hadde de mest håndverksøl på fat, med to tappekranee til hver av Nøgne Ø, Ægir og Haabdbryggeriet. De hadde mest håndverksøl på fat i Oslo, og det var ikke mange som trodde at det ville gå bra. I 2012, bare 4 år etter åpner Crow Bryggeri og Spiseri med over 20 håndverksøl på fat. Og ingen synes det er sjokkerende mye. Bransjen har totalt forandret seg.

Og det er det mange som har oppdaget, og bryggerier åpner over hele landet. Flere og flere byer får bryggeripuber, gårdbryggeriene starter opp igjen og man ser et og annet rent produksjonsbryggeri starte opp også.  Og det til tross for at bransjen er en av de tøffeste, fysiske og mest regulerte bransjene i landet.

Jeanette Lillås fra Voss Bryggeri og Kjetil Johnsen fra Grünerløkka Brygghus

Jeanette Lillås fra Voss Bryggeri og Kjetil Johnsen fra Grünerløkka Brygghus – et godt vennskap

Utvikling på godt og vondt

Det er rene Klondike stemmningen i øl-Norge, og det har kommet noen golddiggere på markedet. Folk som aldri har hatt et bevist forhold til øl, ser mediadekningen og salgstallene i en bransje i full vekst. Mennesker som ser potensialet for å tjene noen gode penger, uten å nødvendigvis støtte den jobben som pionerene har gjort, og fortsetter å gjøre. Det finnes sågar noen bedrifter som markedsfører produktet sitt som norskt og lokalprodusert, mens det i sannheten er brygget i utlandet. Det er uungåelig i en bransje i stor vekst, og det er en naturlig prossess. Heldigvis er den fortsatt 99% drittsekkfri.

Mens bransjen vekser, er det fortsatt passion som driver den. Det er entusiasmen som bestemmer. Dørene er åpne hos bryggeriene om man ønsker råd og hjelp, og det er fortsatt en utrolig kollegial bransje. Og slik håper jeg det vil fortsette å være, slik man har sett det i USA. Der støtter de større bryggeriene de små, og man ser samarbeid på tvers a bryggeriene når det kommer til brygging, forskning, lobbyvirksomhet og mer. Og det er noe jeg tror vi kommer til å se videre også her til lands, et større og enda bedre samarbeid mellom bryggeriene. Prosjektet “Norsk malt, humle og urter – smaken av norsk øl” er et slik eksempel, et prosjekt som også vil ha positiv effekt for hjemmebryggere.

Håndverksøl er fortsatt et nisjeprodukt, men flere og flere får eierskap i det. Det vil fortsette å vokse, og vi vil få flere og flere regionale bryggerier. Det er bare å glede seg, evolusjonen har bare så vidt begynt.