Jeg er kokk. Jeg er også hjemmebrygger. Jeg elsker mat. Jeg elsker øl. Så å kombinere de virker helt naturlig, i det jeg kaller «gastronomisk brygging».

Det er ikke unikt å putte diverse krydder, urter, frukt og lignende i øl, det var tross alt normen i årtusener. Så ble humle det vanlige som tilsetning, og med inntoget av håndverksbryggerier har man igjen masse forskjellig tilsetninger. Alt fra marshmellows og pizza, til lakrisrot og ryllik. Noe er nok mer gimmic enn for å skape et bedre øl, men det er enormt mye spennende som tilsettes i øl.

Jeg har opp gjennom årene eksperimentert med mye i ølene jeg har laget, både i hjemmebrygging og i kommersielle brygg. Røsslyng, einebær, mandarin, portvin, hasselnøtter, lime, gulrot, rosiner for å nevne noe. Og min tanke har vært enkel – hvilke smaker ønsker jeg i ølet, og hvilke ingredienser kan jeg bruke for å oppnå det. Selvfølgelig med hovedfokus på hvilke typer og bruk av malt, gjær, humle og vann, men nesten alltid med en mat-tilsetning.

Som kokk har målet vært å skape et komplekst, men balansert øl. Tilsetningene jeg gjør er for å skape dette, en ekstra dimensjon til ølene. Ikke for å «sjokkere» eller gjøre ølene «rare», men for å gi noe ekstra fra en verden til en annen. Fra kjøkkenet til bryggeriet. Og jeg har endelig funnet ut hva det er jeg holder på med: gastronomisk brygging.

Etter litt research har jeg funnet at Moody Tongue i USA også bruker dette uttrykket, og spesielt min inspirasjon i Dogfish Head kan beskrives som dette.