Det er få steder i Norge øl står så sterkt som det gjør i Stjørdalen. Her finner du såinnhus, stjørdalsøl og hjemmebryggekonkurranser i politiske parti. I 1983 skulle Stjørdal Kommune vurdere nytt kommunevåpen, der et av forslagene var et hvitt ølkurs på rød bakgrunn. Og i dette øldoradoet ruller jeg og min familien inn på gårdstunet på Hjelseng Gård, som er hjemmet til Stjørdalens eget Stolt Bryggeri.

En deilig aroma av malt oser inn over oss i det vi stiger ut av bilen på gården, som bader i sommersolen. Gårdskatten kommer spankulerende rundt hjørnet, før den legger seg under en av de store trærne på gårdsplassen og bryr seg ikke videre om oss storbyfolk. I det jeg og familienfamilie velter inn døren står Frida Kronberg å smiler til oss, og ønsker oss velkommen. Hun tok over som daglig leder i år, og har hatt en bratt læringskurven siden starten. “Det er jo litt kaos, men det har jo vært veldig artig da.” sier Frida, om sin nye tilværelse som bryggerisjef.

Historien til bryggeriet

Stolt Bryggeri ble lansert i 2018, men har en historie som går lengre tilbake enn som så. For Mikael Slettedal startet nemlig Stjørdalsbryggeriet allerede i 2013, med en mer lokal tilknyttning på profilen til bryggeriet. Med seg på laget hadde han blant annet Reidar Herre, som eier golfbanen rett over veien for bryggeriet. Og ikke minst Ola Hjelseng, som eier gården bryggeriet ligger på. Gården er i seg selv vel verdt en tur om man er i området, og man trenger ikke like øl for å kose seg. Et lite gårdsmuseum, cafe og kaffebrenneri finner man også på gården, og vi fikk med oss mye godt fra Stabburet da vi dro.

En stolt gjenfødsel


“Re-brandingen” av bryggeriet var en suksess, og det føles i hvert fall på meg som at det ga dem mer spillerom og muligheter til jobbe på nasjonalt plan. I starten av 2021 satte de sågar i gang en Folkeinvest for å få muligheter til å utvide og investere i en fremtidig vekst, og nådde sitt mål salgsmål på 1,5 millioner fra 252 investorer. Dette inkluderer faktisk min kone, som i hvert fall støtter denne delen av min ølgalskap, nemlig bryggeriene…
Tilbake på bryggeriet har Frida også med seg Ola Sandvik, som er ny som bryggmester på Stolt. “Jeg har drevet med kylling før jeg startet i Stolt, så det er jo en liten overgang.” sier han med et smil. Men det er ingen hindring for kvaliteten på ølene, som holder én fot i det lokale, én fot i tradisjoner og én i innovasjon. Selv om det er en fot for mye, så går ikke det utover pågangsmotet til Frida og Ola. Kanskje snarere tvert i mot.

Med det lokale i fokus

For selvfølgelig ligger det tradisjon i ølene til Stolt Bryggeri, du kan ikke være i et av landets mest aktive områder for tradisjonsøl, uten å annerkjenne dette. Stjørdalsøl er kjent for å bruke malt tørket på or, noe som gir et røkt preg på det endelige ølet. Dette reflekterer bryggeriets Røyklagt, som får sitt markante røykpreg fra akkurat denne typen malt som har vært brukt gjennom generasjoner. Men det er ikke bare tradisjon som preger ølene, tett samarbeid med lokale leverandører er også viktig. “Vi jobber mye med Tyson på Bonsak Malt, det er jo naturlig å jobbe med lokalt malt når vi har muligheter.” forteller Frida oss, før hun fortsetter. “Å så får vi jo blant annet bringebær fra Veiseth Gård, det er jo bare 10 minutter herifra. De er deilige!”.
Noe av det jeg setter mest pris på som ølentusiast, er å se, høre og føle entusiasmen og de unike historiene som bryggeriene har. Folkene bak sier meg mye om ølene selv uten at jeg har smakt de, og dette besøket gjør meg spent på hva nytt fremtiden har å bringe for Stolt Bryggeri. For selv om de snart har eksistert i 8 år, føles det ut som at det nå skrives en helt ny historie i Stjørdalen. Med nye folk, ny giv og en forståelse om at selv om det mest spennende ligger i fremtiden, er det også viktig å ha med seg historien som ligger bak.


Inspirasjon til introteksten kommer fra den fantastiske boken Gårdsøl, skrevet av Lars Marius Garshol.