På noen få år har Norge gått fra å ha et tyve-talls bryggerier, til over hundre etablerte bryggerier i 2014. Mange vil kalle det en revolusjon, og som de fleste revolusjoner har også ølrevolusjonen sin pris.
Da Kjetil Jikiun startet Nøgne Ø i 2002 var det ikke et market for håndverksbryggerier, og det var kun ren vilje og stahet som gjorde at han sammen med en håndfull andre ølentusiaster og bryggere fikk etablert et økende ølmarked for mikrobrygget øl. I 2009 var salget av denne typen øl kun 0,6 % i følge Bryggerforeningen, og økningen har vært eksplosiv. Med en markedsandel på nå rundt 3% av ølmarkedet, og håndverksøl har plutselig blitt et veldig trendy emne. Men hva er prisen for denne eksplosive utviklingen, i en meget regulert og liten bransje? Flere og flere peker nå på den sterkt varierende kvaliteten hos håndverksbryggerier, og er redde for at den eksplosive utviklingen faktisk kan ha en negativ effekt for oppmerksomheten rundt håndverksøl.
Entusiasmen
Av de største håndverksbryggeriene i Norge i dag, har majoriteten startet som hjemmebryggere. Dedikerte og engasjerte, med flere års erfaring på baken. De startet i et miljø med liten eller ingen konkurranse, og måtte i utgangspunktet selv lage et market for produktene de produserte. Med tid og erfaring har stabiliteten og kvaliteten hos disse blitt bedre og bedre, og selv nye produkter har en stabil kvalitet. Bransjen har rett og slett blitt mer profesjonell, og produktene har en høyere kvalitet enn da de ble produsert for første gang. En naturlig progresjon i et økende market. Og kundene har blitt vant til denne høye kvaliteten, og forventer den i alle øl de kjøper. Siden denne første bølgen av håndverksøl startet for noen år siden, har det kommet mange nye aktører til. Markedet er tilsynelatende i en eksplosiv økning, og konkurransen har også blitt hardere. En ølentusiast er mer bekjent med hva god kvalitet er, og hva de kan forvente seg av en ekte håndverksøl. Økt import av håndverksøl og høyere kvalitet hos etablerte mikrobryggeriene har mye med det å gjøre, og at de store bryggeriene nå lanserer sine egne ølinnovasjoner som svar på det økende antall mikrobryggerier. Selv om markedet er preget av de større mikrobryggeriene som Nøgne Ø, Ægir og Haandbryggeriet, ser man stadig flere lokale, nyetablerte bryggerier finne sin vei til hyllene.
Trenden
Av de nye bryggeriene finner man hele spekteret av bryggerier. Det “lokale” Oslo ølet produsert i Arendal, med klare mål om å ta store markedsandeler med et masseprodusert produkt. De små gårdsbryggeriene som bruker egenprodusert frukt og bær i ølet, der reisen er det viktigste så lenge hjulene går rundt. Det er variasjon. Veldig mye variasjon. På kvalitet, mentalitet, distribusjon. Terskelen for å starte et bryggeri ser ut til å bli lavere og lavere, samtidig som forbrukeren forventer høyere og høyere kvalitet. Man ser “bryggmestere” som har brygget øl hjemme noen håndfull ganger, starter bryggeri uten noen bakgrunn hverken fra bryggeribransjen, serveringsbransjen eller for den sags skyld ei heller som egen foretaks eier. Nasjonal oppmerksomhet og økende popularitet for håndverksøl gjør at markedet ser veldig grønt ut, og Ola Hjemmebrygger ser en mulighet til å hoppe på et voksende market. For dette har jo tross alt skjedd i USA i snart 30 år, og der går det jo fortsatt oppover, så hvorfor ikke også her?
Realiteten
Temaet under Keynoten under Craft Brewers Conference både i 2014 og 2015 var enkel: kvalitet er det absolutt viktigste! Alle de år med slit og knallhard arbeid står i fare for å gå i grus, om ikke alle er kritiske til eget brygg og kun streber etter å lage verdens beste øl i eget bryggekar. For ja; salget er veldig økende og flere og flere får smaken for håndverksøl, men hva skjer når en nysgjerrig øldrikker skal prøve et mikrobrygget øl og får et øl som fosser ut av flasken, smaker kokt kål, papp og mais? “Det var det jeg visste, dette er bare noe dyre greier for hipstere. Nei, jeg holder meg til det jeg alltid har drukket”. Man ødelegger et market som akkurat har startet å spire, ved å ikke være kritisk nok til eget brygg. Jeg snakket med et av de nyere bryggeriene om dette med å være kritisk til egen kvalitet, med et eksempel på at de måtte tømme ut flere tusen liter øl grunnet dårlig vasking. Det holdt på å knekke dem, men om man ønsker å bygge et godt marked og sterk merkevare, så må kvalitet komme først. Spør Nøgne Ø, spør Ægir, spør Haandbryggeriet. Alle har tømt ut øl som ikke har vært godt nok. Forbrukerne forventer kvalitet, og det er skadelig for mer enn bare eget merke om et bryggeri selger et dårlig brygg. Dessverre er det slik at det kommer mer og mer dårlig øl på markedet, kanskje ikke så rart når over 100 bryggerier i Norge produserte mer enn 700 nye øl i fjor? Og når brorparten av disse har veldig kort erfaring som bryggere, så kan man selv gjøre seg tanker om hvor det kan gå om trenden fortsetter slik. Bryggeriforeningen har spådd en markedsandel på håndverksøl til 10% innen 2020, men om kvaliteten fortsetter å være veldig varierende fra nyetablerte mikrobryggerier kommer ikke det til skje.
Hva kan man gjøre
Det er ingen rask løsning på de problemene som nevnes, problemene som vi dessverre ser oftere og oftere. Selv om jeg er utdannet brygger kaller jeg meg ikke bryggmester, men det er ingen tvil om at “knowledge is king”. Det trenger ikke komme gjennom en bryggerutdanning, men gjennom å snakke med erfarne bryggere, del erfaringer, søke råd, ønske forbedring og lytt til de som har gjort dette i så mange år. Til konsumenter er det viktig å være kritisk til dårlig øl, at et øl skal være “merkelig” og dyrt bare for at det er brygget på et lite bryggeri, det holder ikke lengre! Smaker ølet merkelig gi beskjed til bryggeriet direkte, eller si i fra til dem du har kjøpt ølet hos. Om et bryggeri ikke får tilbakemeldingene er det de færreste som har et internkontrollsystem, slik at de kan fange opp slike feil.
Vi er alle sammen i samme båt, enten vi er konsumenter, bryggere eller ølgærninger. Vi ønsker at flest mulig skal drikke godt øl, og for å få til det må vi alle trekke samme vei. Livet er for kort for å drikke dårlig øl, og er vi ikke kritiske vil selv godt øl være dårlig.
Høyt Skum – Jørn Idar
PS: “Det er så mange punkter vi kan bli bedre på, og måter for oss å øke vår kvalitet på. Det handler ikke om å bli store med middelmådig øl, men å bli best med fantastisk øl.” Dette er et løst sitat fra Vinnie Cilurzo hos Russian River Brewing Company, som produserer noen av verdens høyest ansette øl. Det kom som et svar på hvorfor de ikke ønsket å bygge nytt bryggeri, til tross for å langt fra kunne møte den enorme etterspørselen fra kunder over hele verden. Et utsagn mange bryggerier som kan ta lærdom av dette.