Før helgen var det klart for nytt slipp på Vinmonopolet, og jeg ble vitne til noe jeg ikke har sett på lenge; hype øl!

Jeg husker nemlig livet før 100+ nye øl på polet flere ganger i året, ølpuber som bugner av nye øl fra inn- og utland. En tid der man virkelig higet etter listene til Vimonopolet, for å se hva som kom og være klart til å dra innom sin favorittstatsbutikk i håp. Om Imperial Stouts man før bare hadde lest om på amerikanske hjemmesider, og som man visste et hundretalls andre ølnerder rundt om i landet siklet etter å få kloa i. Høy puls, raske skritt og stor hype.

Og jaggu så jeg dette igjen forrige uke, a blast from the past. Og da snakker vi ikke om ølet, men om omstendighetene og følelsen rundt akkurat dette ølet. Suget, jaget, den særdeles kjappe utsolgtsituasjonen.

Ølet er nesten ikke viktig følte jeg etterpå, selv om Cold Fusion fra Salikatt Bryggeri nå klokker inn på små-imponerende 4.42 på Untappd. Som jo egentlig er sjukt bra.

Men det at angivelig solgte ut 1080 bokser på 25 minutter på et Vinmonopol, får meg til å tenke på de gode gamle Dark Horizon dagene, eller de dagene nye surøl fra Haandbryggeriet dukket opp. Dager der ølnerdenes puls slo i samme takt, og jakten på de nye smaker skapte trengsel og lett håndgemeng blant ølfolk. Det gjør en gammel ølentusiasts hjerte glad, at hype toget kan gå fra perongen også i 2020!

Bilde lånt av Brewolution Rogaland