Great British Beer Festival glass

Om man skal snakke om ølfestivaler i Europa, er det vanskelig å komme utenom Great British Beer Festival. Dette monsteret av en festival samler over 50.000 mennesker hvert år, fra hele verden. I år ble det arrangert for trettifjerde (34) gang, og er uten tvil en institusjon innen øl i Europa. Spørsmålet er om festivalen har blitt foreldet, etter å ha vært dominerende så lenge? Mitt svar er hverken det ene eller det andre, men la oss først si litt om kilden til festivalen. Nemlig Campaign for Real Ale: CAMRA.

CAMRA  ble startet i 1971 og er i dag den største samlede gruppen konsumenter i England. Organisasjonen har reddet bryggerier, endret lovverk og generelt jobbet det gode ølssak. GBBF er deres definitivt største arrangement, og er et av Europas største ølarrangementer.

Dette er andre året jeg besøker festivalen, denne gangen med kun en dags besøk. Festivalen tiltrekker seg som nevnt mer enn 55.000 mennesker, og det er ingen tvil om at det er en fordel å være der en av de første dagene. GBBF starter nemlig tirsdag og varer til og med lørdag. 5 hele dager med “real ale” med andre ord. Som man kan forvente seg er det hovedsakelig britiske bryggerier som er representerte, men sjelden av personer fra bryggeriene selv. Det er nemlig frivillige som oftest tar seg av dette, og dermed blir desverre samtalene korte og lite informative da de sjelden har stor kunnskap om produktene. Det gjelder å komme litt forberedt om man vil få med seg de beste ølene, heldigvis finns øllisten tilgjengelig i god tid i forveien. I tillegg kommenter engelske blogger ofte på utvalget, og gir sine råd og meninger.

Harveys Brewery Sussex

Selve standene er organisert etter regioner, slik at man får får smake utvalgte bryggerier samlet med sine naboer. Jeg liker denne litt spesielle oppdelingen av bryggerier, som jo også er med på å fokusere på det lokale i de gitt bryggeriene. Når det er sagt, så er det også her de største svakhetene til festivalen ligger. For det er slettes ikke alle engelske bryggerier som er like dyktige, og om man finner et spennende kvalitetsbryggeri vil det ikke være mer en maks et par fra hvert bryggeri. Hovedmassen av øl tilgjengelig er mye av det samme, nemlig variasjoner klassisk engelsk bitter. Man mister også det personlige i øl, siden flesteparten bak baren ikke har noen kunnskaper om det de tapper. I tillegg til dette har CAMRA kriterier for deltagende øl som ekskluderer noen av de, kanskje mest spennende, nye bryggeriene.

Når man ser bort fra dette, så er GBBF en festival som absolutt bør være i kalenderen til alle ølgærninger. For til tross for manglende spisskunnskap blant bartendere, mye folk og litt gammeldags oppsett, er det så mye som kompenserer for det og mye mer til. Bryggeriene vet at de må gå for gull under festivalen, og flere av de største har med seg øl man aldri før eller senere har sjansen til å smake. Noen virkelige eksklusive øl. Det er et meget bra utvalg i de 2 amerikanske barene, og jeg traff både Eric Wallance fra Left Hand og Jack White fra Ballast Point i løpet av festivalen. Det er egne barer for øl fra blandt annet Italia og Belgia, som også serverer eksklusive øl på festivalen. Faktisk ble mer enn 300 nye øl lansert under GBBF. Det er et fantastisk ciders og perrys, rare engelskmenn i drag (det er visst et merkelig statussymbol…), tradisjonell engelsk junkfood, god stemmning og flere øl en du kan smake på de 5 dagene festivalen pågår.

Jeg gleder meg allerede til neste år, kanskje vi sees der?

Høyt Skum – Jørn Idar

CAMRA campaign Cider bar