For en liten ukes tid siden var det duket for Matstreif, Norges største matfestival med over 100.000 gjester innom rådhusplassen i Oslo. Dette er en festival som er arrangert av Innovasjon Norge, og fokuset er på norske produsenter og råvarer. I år var det også et ekstra fokus på håndverksøl, med flere kurs og eventer under festivalen med fokus på øl, bryggerier og hjemmebrygging. Og jeg var så heldig å komme i kontakt med Bølgen og Moi Tjuvholmen, og sammen bestemte vi oss for å arrangere en heidundranes øllunch på festivalens hoveddag, nemlig lørdag.
Bølgen og Moi Tjuvholmen er en av restaurantkjedens mest sukksessfulle restauranter, og i forbindelse med Matstreif hadde de komponert en egen lunchmeny som var utgangspunktet for øllunchen. Det faktumet at de også stilte med skjenkebevillingen til alt øl til Matstreif, gjorde at de hadde rundt 150 forskjellige øl å velge mellom, og det vanskeligste var ikke å finne noe som passet med å finne ut hvilken av alle disse klassebryggene som skulle gå til hver rett.
Valuta for pengene
Opplegget ble spikret noen uker før Matstreif, og vi ble enige om at jeg skulle velge ut to øl til hver av de fire rettene. Da arrangementet ble offentlig ble det dog annonsert med hele tre brygg per rett, noe som gjorde at jeg kunne servere et mangfold av øl til hver rett, alle med forskjellige egenskaper til ølet. I tillegg vil jeg takke den som hadde gjort kalkuleringen av dette arrangementet, da det hele kostet skarve 395,- per person. Her snakker vi valuta for pengene. Lørdagen kom, ølene var kalde og i restauranten satt det alt fra bryggere og ølentusiaster, til personer som fikk smake øl og mat i kombinasjon for første gang. Veldig god stemmning og et kjøkken i sitt ess, og her er menyen, ølene og hvordan de passet inn:
- Sur laks med flatbrød, rømme, dill og pepperrot
- Sundbytunet Kjellerpils – Valg for å være et friskt, lett øl uten å overdøve rettens smaker.
Konklusjon: Fungerer som den skal, og er med på å gi friskhet til retten. Kanskje en tanke for bitter, men med en veldig ren smak fungerte det allikevel. - Austmann Utpå Wit – Valg som det sikre ølet til retten, som kombinerer fiskens lette syre og fet med sitrus og friskhet.
Konklusjon: Det er vanskelig å gå feil når det er snakk om fisk og hveteøl, og slik er det også med denne kombinasjonen. Utpå byr på sitrus, en lett sødme og god friskhet som gikk godt med laksen. - Kinn Manna – Dette var den eksperimentelle ølet av de tre, der jeg håper at Mannaen skulle by på nok sødme og beskjeden toastkarakter til gå med retten.
Konklusjon: Manna hadde forandret seg mye siden første batchen som ble servert for snart tre år siden, og den opplevdes nå som mer brent og tørr i sin karakter enn da. Dette gjorde dette til lunchens dårligste match, av og til tar man en sjanse og bommer Dette var en slik gang.
- Sundbytunet Kjellerpils – Valg for å være et friskt, lett øl uten å overdøve rettens smaker.
- Røykt kolje i lefse med sennep, ertekrem, løk og reddik
- 7 Fjell Tippetue – Denne ble satt opp for å kombinere en kraftig fiskerett med noe fett, sammen med denne saisonens krydder og søtlige profil.
Konklusjon – Rettens beste kombinasjon, og den kombinasjonen som fikk mest lovord under lunchen. Den kombinerte utrolig godt den overraskende smakfulle retten med smakskompleksitet, sitrus, lett krydder og en balanserende sødme. - Lervig White Dog – Ment som rettens sikre kort, der målet kombinerte rettens krydderpreg og fedme med en leskende hveteøl.
Konklusjon: Dette var et sikkert kort, og det fungerte også slikt. Men dessverre savnet den noe fylde og kompleksitet for å kunne fungere ordentlig med retten, så selv om det var en god kombinasjon var det ikke den beste av de tre. - Hansa IPA – Ment som wild cardet av de tre ølene, med mål om å være en smaksmessig forfriskning til maten.
Konklusjon: Dessverre en skivebom, selv om det var et morsomt eksperiment. Det var et for friskt, aroma- og smakssterkt øl, og ikke minst for bittert til retten.
- 7 Fjell Tippetue – Denne ble satt opp for å kombinere en kraftig fiskerett med noe fett, sammen med denne saisonens krydder og søtlige profil.
- Elgkarbonade med stekt løk, potetstappe og rørte tyttebær
- Berentsen Skumring – Valgt da jeg mener brown ale er et av de beste matølene, og spesielt til vilt. Ment som et kompliment til den smaksrike og mørke retten.
Konklusjon: Fungerte som det skulle da smaken av ølet kombinertes godt med den mørke sausen og velsmakende elgkjøttet. Den har også en fin friskhet som livet opp retten, noe som slettes ikke var feil i dette tilfelle. - Kinn Tradisjon – Et “vilt” øl til en vill rett, mye smak både i maten og i ølet.
Konklusjon: Dette var min personlige favoritt, og flere mente at dette var et øl som gikk veldig godt til. For andre ble røykpreget i ølet litt for mye, men jeg syntes at smaksmessig var dette en innertier da tyttebæret og elgen ble godt kombinert med krydder og en lav pH fra ølet. - Haandbryggeriet Humlekanon – Mange sier at bitterhet i øl fungerer som tanniner i vin, og at IPA fungerer godt til vilt og andre tyngre kjøttretter. Vel, vi tenkte å teste dette med Drammens beste IPA.
Konklusjon: Et fantastisk øl, og en forferdelig kombinasjon! Humlekanon er intens i både smak og aroma med sitrus, blomster og harpiks, og en markant bitterhet lett balansert med en karamellsødme. Den overdøvde rett og slett den forholdsvis smaksintense retten, nok et bevis for meg om at IPA sjelden kombineres godt med mat.
- Berentsen Skumring – Valgt da jeg mener brown ale er et av de beste matølene, og spesielt til vilt. Ment som et kompliment til den smaksrike og mørke retten.
-
Illustrasjonbilde
Vaffel med blåbæris, rømme og smeltet brunost- Ringnes Baltisk Porter – Valg grunnet sin balanserte sødme og bitterhet, og mørke toner for kombinasjon med bær og brunost.
Konklusjon: Den smaksmessige beste kombinasjonen til desserten, men man savnet litt friskhet i ølet. Dette fikk delt førsteplass om den beste kombinasjonen, og smaksmessig fungerte det godt. - Nøgne Ø Horizon Tokyo Black – Valgt som et ekstremøl til en smaksintens rett, med håp om å kombinere det enormt røstede preget av ølet med fruktigheten og smaksintensiteten i blåbæret og brunosten.
Konklusjon: Dette ble dessverre for mye, og overdøvet maten totalt. Men den var meget god å spare til etter maten, som en “avec”. - Nøgne Ø Tindved – Et ordentlig wild card til retten, der syrligheten var ment å gi en ny dimensjon til smaksopplevelsen.
Konklusjon: Lunchens store overraskelse for mange av gjestene, og en overraskende god kombinasjon med maten. Friskheten var det mange mente at retten manglet med sin sødme, og tindvedspreget i ølet fungerte også veldig godt med fruktigheten fra blåbærisen og syrligheten fra rømmen.
- Ringnes Baltisk Porter – Valg grunnet sin balanserte sødme og bitterhet, og mørke toner for kombinasjon med bær og brunost.
En solid smakslunch
Alt i alt var dette en særdeles hyggelig smaksopplevelse ikke bare for gjestene, men også for undertegnede. Mange øl til hver rett gjorde at man vurderte kombinasjonene enda mer kritisk, og med et oppsett der en av ølene var “sikker”, en var utfordrende og en “wild card” fikk man også mye igjen mht eksperimentering. Min snakking gikk også mye på historien til bryggeriene og ølstilene som ble servert, og før maten ble servert forklarte jeg hvorfor akkurat disse tre ølene var valgt ut til rettene. Dette tror jeg gav en god dimensjon for gjestene, som ikke gjorde annet enn å skryte av maten, ølen og lunchen som tok 1 1/2 time lengre enn planlagt.
En stor takk til Bølgen og Moi Tjuvholmen som var så åpen for denne lunchen, jeg håper dette kan gjentas snarlig, da det er lenge siden jeg har spist så god lunch og hatt så gode smaksopplevelser. Dessverre ikke noen bilder fra eventen, men dere får bruke fantasien og la smaksløkene gå crazy!
Høyt Skum – Jørn Idar (Ølkokken)